Coton de Tulèar
Coton de Tulear er enda en liten rase i Norge, men sterkt økende.
Det er ca 500 Cotons i Norge. I våre naboland Sverige og Danmark og Finland har den vært svært populær lenge, slik som ellers i Europa.
Vi har et lite og hyggelig utstillingsmiljø i Norge for Coton. Og I 2005 ble det stilt ca 30 Norske Cotons i løpet av utstillingsåret samt at vi har hatt jevnlig besøk av Utenlandske Cotons på våre utstillinger. Vi har en jevn god kvalitet på rasen i Norge og flere norske Cotons har også gjort det bra på utstilling i utlandet. Dette er en stor hund i en liten kropp, og Cotons elsker å være med på turer og er svært utholdende.
Cotons elsker å få oppgaver og vi har hørt historier om Cotons som har danket ut familiens jakthunder når det har vært lagt ut spor.
De fleste menn faller veldig for denne rasen når de får dem i hus, selvom mange av dem helst hadde ønsket en stor hund i utgangspunktet.
Det er forskjellige historier om Cotons opprinnelse. Man regner med at rasen har oppstått ved at rike menneskers selskaps hunder har reddet seg i land på Madagaskar ved skipsforlis og krysset seg med lokale terriervarianter. Noen sier også at sjørøvere brakte dem med seg fra skipene. Pelsen har en bommullsaktig konsistens, derav navnet Coton de Tulear som betyr Bomull fra Tulear, som er en havneby på Madagaskar. De første nedtegnelser om Coton på Madagaskar er visstnok fra slutten av 1500 tallet. De omtales som vaktsomme og ville revelignende hvite hunder som jaget i flokk. Coton skal være en av få hunderaser som har vært utsatt for naturlig utvalg i ca. 400 år.
Klimaet var hardt og hunder med den minste svakhet bukket fort under i bushen på Madagaskar. I den stekende solen ble også et noe lysere pigment sort og derfor godtas også en tobakksfarget snute i hht standarden. Den fluffy hvite pelsen fungerte som beskyttelse for den stekende solen lik beduinenes kles drakt. Cotons lever på Madagaskar fremdeles og er deres Nasjonalhund.
Coton er en hvit miniatyrhund og hører inn under Bichon- gruppen, men har bl.a.. Bedlington Terrier og derav Whippet i seg. Derfra kommer den buede topplinjen som fungerer som en fjæring og gir styrke til den lange ryggen lik en buet brokonstruksjon. Slik har den både smidighet, hurtighet og en god porsjon terrier i seg. Det sies at de også stammer fra Vannspanielen, og mange Cotons er glad i å bade.
Cotons er glade, raske, intelligente, lekne, morsomme, røytefrie , og er allergivennlige. De har heller ikke den karakteristiske “hundelukten” selv når de er våte. De er meget hengivne mot sin eier, sterke, friske og lever lenge. Pga deres noe spesielle vinkler i bena (120 grader) og fallende kryss , har de en egenartet måte å gå på. De har en hoppende gange. Coton de Tulear skal ikke bli trukket for ikke å gå pent i utstillingsringen. Den skal hoppe og danse litt. De krever daglig børsting. De har en nesten selvrensende pels, som gjør at skitten kan børstes ut når pelsen er tørr, såfremt man ikke har vasket ut alt lanolinet med sterke shampoer. Det er litt forskjellig hvor mye man vasker, men alt fra hver uke til noen ganger i året etter hva man selv føler for.
Coton har mange kallenavn. bla.” The anti depression dog”, “the little clown”, “The little white Devil”.
Coton er også kjent som Krokodillehunden, ikke fordi den jaget Krokodiller , men den ble brukt til å avlede Krokodillene når buskapen skulle krysse noen av de mange elvene på Madagaskar. Cotonene ville bjeffe og løpe langs bredden og tiltrekke seg oppmerksomheten fra krokodillene mens buskapen gikk trygt over lenger opp der elven var smalest. Når alle dyrene var trygt over løp Cotonene i fullt firsprang etter og svømte over elven, før krokodillene rakk å skjønne hva som hadde skjedd.
En Coton skal ha naturlig lang pels og skal ikke klippes hvis den skal stilles ut. Selvom Coton blir født i forskjellige fargevarianter som kan blekes etterhvert, så skal de som voksne gi inntrykk av å være en hvit hund. Her kan du se noen fargevarianter. Rasen er svært intelligent og bl.a. i USA har Coton gjort det veldig bra i Agility (se video) og Lydighet. Rasen er en “varsler” opprinnelig, og derfor bjeffer den (varsler) endel, men når folk er innefor døren og hilsingen er overstått, er de bemerkelsesverdig rolige og avslappet. De er veldig tilpasningsdyktige og med riktig sosialisering omgås den både barn,andre dyr og hunder uten problemer.